Varemerker innarbeidelse og registrering av varemerker

varemerker - varemerkerett. Innarbeidelse og registrering av varemerke.

Hva er et varemerke i rettslig forstand? Hva kreves for å kunne opparbeide rettigheter til et varemerke? Denne intoduksjonartikkelen gjennomgår de hovedelementene ved innarbeidelse og registrering av varemerker.

Et varemerke kan bestå av mange ulike virkemidler. Det kan blant annet inneholde store eller små bokstaver, tegn, lyder, lukter, bilder eller være sammensatt av flere ord, som for eksempel et slagord.

Sammensetningen må imidlertid være ”egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres”, jf. varemerkeloven § 2. Det foreligger et krav til særpreg, og det kan derfor som utgangspunkt ikke oppnås enerett på helt generelle eller rent beskrivende ord, som ”vinter” eller ”vakker”. Et varemerke må altså ha den egenskapen, at bedriftens produkter skiller seg fra de øvrige på markedet.

Videre må varemerket være i tråd med god forretningsskikk, og ikke være villedende i forhold til produktet, eller egnet til å forveksles med andre merkevarer.

Mange bedrifter benytter betydelige summer i markedsføring for at merket skal bli kjent, vekke bestemte assosiasjoner, og dermed også opparbeide en viss ”goodwill” hos kundene. For å forhindre at andre bedrifter tar det samme varemerket i bruk og således ”snylter på” et godt renommé, må eneretten til varemerket sikres.

Det er to måter å oppnå beskyttelse for varemerker i Norge; enten ved registrering i varemerkeregisteret, eller ved innarbeidelse gjennom bruk.

Registrering

  • Søknad om retten til et varemerke må sendes til Patentstyre, som avgjør om vilkårene er oppfylt.
  • Dersom søknaden blir godkjent oppnås enerett. Dette innebærer at bedriften fritt kan bruke merket, og samtidig nekte andre å misbruke det.
  • Eneretten gjelder kun i riket. Ønskes enerett også internasjonalt, kan det sendes en søknad om internasjonal registrering til Patentstyret. Etter en vurdering blir den oversendt Det internasjonale byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO).
  • Registreringen varer i ti år før det må søkes på nytt.
  • Dersom varemerket ikke kommer i bruk innen fem år, faller eneretten til varemerket bort.

Innarbeidelse

  • Enerett til et varemerke etter innarbeidelse kan i følge varemerkeloven § 3 oppnås, hvis det er ”godt kjent som noens særlige kjennetegn”.
  • Vurderingen er skjønnsmessig og konkret. I følge rettspraksis (Rt. 2005 s.1601, GULE SIDER,) er det relevant å legge vekt på ”Varemerkets markedsandel, intensiteten, den geografiske utstrekningen og varigheten av bruken, størrelsen av de investeringer som har vært foretatt for å fremme varemerket, andelen av den relevante omsetningskrets som identifiserer at produktet har sin opprinnelse hos en bestemt virksomhet, samt erklæringer fra industri- og handelskammer eller andre faglige sammenslutninger.”
  • Ved innarbeidelse kan også beskrivende ord registreres som varemerke. I GULE SIDER-dommen, ble det understreket at det skal mye til før deskriptive ord oppfyller kravene. I den nevnte saken førte imidlertid en omfattende markedsføring til at vilkårene var oppfylt, og Findexia fikk enerett til bruken av GULE SIDER som varemerke i bransjekataloger.
  • Ved innarbeidelse oppnås ikke automatisk enerett for hele riket. Beskyttelsen er begrenset til å gjelde i det geografiske området som varemerket er innarbeidet i.

 

Relevante lenker

Varemerkeloven:

http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html

Patentstyrets informasjon om varemerke:

http://www.patentstyret.no/no/Varemerke/Hva-er-et-varemerke/

Skjema for søknad om varemerkeregistrering:

https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Patentstyret/Soknad-om-varemerkeregistrering/

World Intellectual Property Organization:

http://www.wipo.int/portal/index.html.en

 

 

 

About the author:

. Follow him on Twitter / Facebook.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *