Opphavsrett – en introduksjon

Åndsverkloven § 1 sier kort og godt at «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.»

Den som skaper et verk, har opphavsrett til dette.

 

Opphavsretten har de siste århundret fått en stadig viktigere rolle. Overalt omgir vi oss av forskjellige ånsdsverk, som for eksempel tekster, musikk, kunst, design og andre såkalte «frembringelser» som mennesker har skapt med sine kunstneriske evner.

 

Hva er åndsverk?

Reglene om opphavsrett finner vi først og fremst i åndsverkloven. § 1 angir at «Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som:

 

  1. skrifter av alle slag,
  2. muntlige foredrag,
  3. sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
  4. musikkverk, med eller uten tekst,
  5. filmverk,
  6. fotografiske verk,
  7. malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
  8. skulptur av alle slag,
  9. bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
  10. billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
  11. kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
  12. 12) datamaskinprogrammer,

 

I tillegg regnes oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran som åndsverk.

 

 

Hva innebærer det å ha opphavsrett til et verk?

De viktigste rettighetene til den som har opphavsrett er

  1. Rett til eksemeplarfremstilling
  2. Rett il å bli navngitt

 

Retten til eksemplarfremstilling betyr retten til for eksempel å utgi en bok eller en plate, eller å publisere en tekst, slik som denne artikkele du nå leser. Dette er ofte en den mest sentrale kommersielle rettigheten, siden den kan gi grunnlag for inntekter fra salg av verkene.

Retten til å bli navngitt er blant annet viktig for at opphavsmannen skal få den rettmessige anerkjennelsen for den skapende virksomhet han har stått for. Også denne rettigheten kan ha en kommersiell side, ved for eksempel å bygge opp eller opprettholde en kunstners navn og rennome.

 

Denne artikkelen er under arbeid.  Fortsettelse følger

About the author:

. Follow him on Twitter / Facebook.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *